En dikters bønn

Jeg trives med å skrive dikt.
Jeg føler at jeg er forlikt
med Gud når diktet tegnes ned.
Jeg føler at jeg er Gud ved.

Men når jeg intet gjør er jeg
fæl til å kritisere meg.
Da er jeg ikke mye ett
med Gud. Sånn er det. Rett og slett.

Så gi meg, Gud, å alltid få
et ugjort dikt å tenke på!
Og om jeg ikke dikte kan:
Hva ellers ugjort som går an!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar! ♫♥♪ 
Den er vel snill og rar. ♫♥♪ 
Og røper du ditt navn ♫♥♪ 
så er det intet savn. ♫♥♪