I oktober

I den dunkle oktoberkveld, høstkald og våt,
lyder stillheten senket – en underfull låt.
Det er Norge som kaller, seg henvendt til sinn.
Det er stemmen av Norge. Den kaller oss inn.

Nå er Norge å finne i hytte og hus.
Nå vil samholdets orienteringer snus
i fra sommerens møter til hjemmets invitt.
Nå er Norge familiens velvære, blitt!

Nå er blomstringen over. En fryd har tatt slutt.
Ettertenksomhet fordres av jente og gutt.
Nå er avlingen høstet. Vi faller til ro.
Nå vil Norge seg lukke og hedre vår tro!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar! ♫♥♪ 
Den er vel snill og rar. ♫♥♪ 
Og røper du ditt navn ♫♥♪ 
så er det intet savn. ♫♥♪