Fallet

Hell og lykke slo seg sammen,
rett og slett til fryd og gammen,
sjel og ånd i skjønn forening.
Men de manglet mål og mening.

Kraft og styrke visste råd
for hverandre dyd og dåd.
Da ble de til skrekk og gru,
synd og skam som herr og fru.

Uanstendig, kort og godt,
fri og frank en saga blott.
Tro og kjær var saken grei.
Frisk og freidig ble den lei.

Sans og samling gikk til Gud,
søkte hjelp som bud og brud.
Gud ga Sønnen, dom og frelse.
Kjekk og grei ble liv og helse.

Ven og vakker nå forstår
som beskjed til hud og hår:
Sterk og klar gir liv og lyst
fred og ro ved ærbart bryst!